Rune Frøyslie tyrner ut den siste rest av pust! (Foto Beate Einarson)
Vi beklager billedkvaliteten Dette er scannet av kopier av avisene...
Rune Frøyslie tyrner ut den siste rest av pust! (Foto Beate Einarson)
De møttes etter sigende hos bidragsfogden i 1986 - medlemmene i rhytm'n blues-bandet Ehem. Siden den gang har barnet vokst godt og må kuruie kalles velskapt.
Blant de mange som med vekslende hell har slitt ut det velkjente Blues Brothers-konseptet, står Ehem som en påle.
Humøret, fandenivoldskheten og uhøytideligheten er der, og selv om uniformen er pa plass; svartdressen og solbrillene, klarer man samtidig å styre unna de verste selvfølgelighetene. Repertoiremessig har man fått fin variasjon med innsmett av en del gode soul-klassikere.
Ehem er blitt et begrep, og har i Narvik et særlig fotfeste blant publkum i NIH-miljøet. Det er ikke få som rapper bestefars gamle svarte dress når bandet er i anmarsj. Og når dressen først er på, tror tydeligvis ni av 10 at de er reinkarnasjonen av John Belushi. Det kan derfor lett bli en anmasende opplevelse å være publikum blant andre publikumere. Det var derfor ikke uten en viss skepsis at man så frem til torsdagens konsert med Ehem i Narvik - i NIHs aula
Blåser-gruppen hadde «trøkk» og ville imponere damene med netto overdel. (Foto: Beate Einarsen)
Konserten ble imidlertid en suksess på alle måter med et akkurat passe «lealaust» publikum. Ehem vartet opp med et mangslungen repertoire hvor det var plukket fra øverste hylle blant de mange publikumstrefferne innenfor rhytm'n blues og soul. Titler som Midnight Hour, Hold on I'm coming, Dark end of the Street, Going Back to Miami, Soul Man og Sweet Home Chicago tilkjennegir et uhemmet publikumsfrieri som går rett hjem.
Det er nemlig slik Ehem er og skal være. Å definere hvor bra gruppen gjør de enkelte låtene er omtrent like meningsløst som å forklare Sputnlnk som geni eller enfoldig. Ehem gir brød og sirkus. Det er show folk ønsker - og får opp og i mente. Men når det er sagt, betyr det absolutt Ikke at Ehem frembyr middelmådige prestasjoner.
Rett skal være rett. Det var ikke alt som fungerte like bra, men i det store og hele var det mer enn godt nok med skikkelig dynamikk og trykk. At man i tillegg kan pøser på med virkelig bra lyd, pynter enkelt effektiv pa endel av manglene. At Ehem gjør stor bruk av blåsere i sine arrangementer gir dem i utgangspunktet et forsprang på mulige konkurrenter. Denne gangen var bandet i tillegg supplert med eget kor. Et vellykket eksperiment som bør prøves ut mer.
Hverken det eller noe av det andre som skjedde torsdag kveld burde være egnet til å skremme folk vekk fra nye Ehem-opplevelser.
Det dyktige koret ble nærmest skjult bak Ehem-gjengen.(Foto: Beate Einarsen)